Evnerike barn

I tråd med Mensa sitt formål har vi gjennom Mensa Evnerike Barn, omtalt som GCP (Gifted Children Program), fokus på å spre kunnskap om barn med stort læringspotensial. Disse elevene har ikke nødvendigvis gode karakterer eller fremstår som “flinke”, noe som kan bidra til at flere av dem ikke blir oppdaget. 

Hva er et evnerikt barn? Det skapes stadig nye begreper med tilhørende definisjoner og identifiseringsmetoder for å beskrive hvem evnerike barn er; evnerike, begavede, eksepsjonelle, talentfulle, skoleflinke, høytpresterende, og så videre. Det finnes faktisk over 100 ulike begreper i internasjonale rapporter på barn og ungdom med stort potensial for læring (Børte m.fl, 2016). I tillegg til denne begrepsinflasjonen, varierer det også hvor stor del av populasjonen begrepene famner over; alt fra 2 til 15 prosent av befolkningen. Mensa Norge har ikke noen fasit på hva som er det mest riktige eller best beskrivende begrepet, men bruker begrepet evnerik som betegnelse på disse barna. For å bli medlem i Mensa må man imidlertid score innenfor topp 2 prosent av befolkningen. 

Alle barn har et læringspotensial, men noen har mulighet for å lære raskere og tilegne seg mer kompleks kunnskap sammenlignet med sine jevnaldrende, dersom forholdene legges til rette for det. Som Jahr (2000) sier: «Hunden løper mye fortere enn sitt menneske, men den løper ikke rett hjem og sitter der og venter i timevis. Den går samme tur som oss, men den snuser borti så mye mer; under røtter, i maurtuer, bak hvert tre. Det er altså mulig å lære mer enn sine turkamerater på den samme turen, uten å miste kontakten!»

De usynlig evnerike

Det er en myte at evnerike klarer seg selv på skolen. De er ikke alle høytpresterende eller skoleflinke, selv om deres potensial for læring er større enn deres jevnaldrende. Evnerike må som alle andre barn få utfordringer som er tilpasset deres utvikling, de må motiveres og de må lære å lære. Enkelte evnerike barn kan i tillegg til sine evner ha emosjonelle eller sosiale vansker,  ha spesifikke lærevansker (dysleksi/dyskalkuli), ADHD, autismespekterforstyrrelser, eller fysiske funksjonshindringer (for eksempel relatert til syn eller hørsel). I forskning og litteratur blir dette omtalt som dobbelteksepsjonelle barn. 

Dobbelteksepsjonelle barn kan grunnet betydelige evner kompensere for sine vansker innenfor ett eller flere områder, og disse barnas behov kan dermed ta lang tid å identifisere (Skogen & Idsøe, 2011). Samtidig kan deres vansker skjule både deres talent og kompetanse. Evnerike barn som ikke blir oppdaget og ikke får nødvendig støtte og stimulans blir ofte understimulerte, kjeder seg og føler at ingen forstår dem. Dersom disse barna ikke blir sett og møtt i skolesammenheng,  risikerer de frafall og underprestasjon, sosial stigmatisering, mobbing, tristhet/sørgmodighet, eller sen identifisering (Børte m.fl, 2016). Vi i Mensa Norge ønsker at alle barn skal bli sett og få den støtten, engasjementet og ressursene som barnet trenger og har krav på. Vi er opptatt av at barnas lovfestede rettigheter fra Opplæringslova § 11-1 Tilpassa opplæring blir etterlevd slik at alle, også de evnerike barna, skal få utnyttet og utviklet evnene sine uavhengig av deres forutsetninger.

Vi kan anbefale foreldre til evnerike barn å ta kontakt med  foreningen lykkelige barn – som er et nettverk for evnerike barn, unge og familier. Foreningen tilbyr støtte og fellesskap for sine medlemmer og jobber eksternt med å spre kunnskap.

Ressursbank for foreldre, pedagoger, lærere og andre fagfolk

Under følger en ressursbank med lenker til mer dyptgående fagstoff innenfor feltet evnerike barn. Ved spørsmål ta gjerne kontakt med Mensa Norges koordinator for evnerike barn på evnerikebarn@mensa.no