Mensa Norges pris

Mensa Norges pris 2024

Vinneren av Mensa Norges pris 2024 er Inga Strümke.

Strümke tildeles Mensa Norges pris 2024 for hennes evne til å formidle god, nyansert og viktig kunnskap om kunstig intelligens på en slik måte at det når allmennheten i utstrakt grad.

Hun har doktorgrad i partikkelfysikk, og forsker på kunstig intelligens (KI, née AI) ved NTNU. For mange er hun kjent gjennom sin faste teknologispalte i Morgenbladet og som gjest i programmet Abels tårn på NRK Radio. Hun ble raskt rikskjendis da hun våren 2023 gav ut boken “Maskiner som tenker: Algoritmenes hemmeligheter og veien til kunstig intelligens”.

Strümke er allerede en prisbelønnet formidler – i 2019 ble hun tildelt UiB sin formidlingspris, og i 2023 fikk hun Norsk Forskningsråds formidlingspris. Hun er blant annet kåret til en av Norges 50 fremste tech-kvinner 2020, og til en av Norges kvinnelige forbilder innen kunstig intelligens i 2021. Tidligere har hun også vært podcast-vert for Norsk råd for digital etikk, samt laget videokurs og holdt TEDx-foredrag om kunstig intelligens. Hun engasjerer seg sterkt i den nasjonale KI-debatten.

Budskapet hennes er at det er viktig å være med på KI-utviklingen, men samtidig stille høye krav til forståelse og ansvarlig bruk, og alltid med mennesket i sentrum.

Mensa Norges pris 2023

Vinneren av Mensa Norges pris 2023 er Norges Musikkorps Forbund.

Norges Musikkorps Forbund ble nominert til årets pris fordi det å spille et instrument, lese noter og spille i ensemble trener hjernen i kompliserte kognitive oppgaver som enkelt overføres til andre disipliner.

Forskning viser at når mennesker hører og lærer ny musikk, skapes det nye hjerneceller og koblinger i hjernen. Dette styrker nevrale nettverk og påvirker eksekutive funksjoner. Studier har vist at IQ kan øke med hele 7 poeng hos barn som spiller instrumenter, sammenlignet med barn i kontrollgruppen som ikke gjør dette.

Studier viser også at de som har gjennomgått ti eller flere år med musikalsk trening har økt evne til å tolke og bearbeide informasjon visuelt, og har bedre mentale ferdigheter som arbeidsminne, fleksibel tenkning og hukommelse livet gjennom og inn i alderdommen.

Som den største organisasjonen for instrumentalundervisning og ensemble-aktivitet for barn, ungdom og voksne i landet, er Norges Musikkorps Forbund verdige vinnere av årets pris.

Selv om forbundet i presentasjonen av seg selv ikke fremhever den kognitive effekten det å spille i korps medfører, mener Mensa Norge at arbeidet forbundet driver med oppfyller organisasjonens vedtektsfestede formål om å fremme menneskelig intelligens.

Mensa Norges pris 2022

Fotograf Olav Olsen, brukt med tillatelse

Vinneren av Mensa Norges pris 2022 er Talentsenteret i realfag i Oslo, ved leder Safina de Klerk.

Talentsenter i realfag ble startet i 2016 på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet, og fire vitensentre i Norge fikk oppdraget. I Oslo holder talentsenteret til på Teknisk museum, og ledes av Safina de Klerk. De Klerk beskrives som en ildsjel med brennende engasjement for realfagsrekruttering og elever med stort læringspotensial. Hun veileder også kommuner, skoler og PPT i deres arbeid med å tilrettelegge for disse elevene.

Det er i dag seks talentsentre for realfag i Norge, lokalisert på ulike vitensentre i Tromsø og Alta, Trondheim, Bergen, Oslo, Sandnes og Nærbø, og Ås. Talentsenteret er et tilbud til elever på 7. til 10. trinn i grunnopplæringen (noen steder fra 5. trinn), og elever som går de to første årene i videregående opplæring. Elever som blir tatt opp ved talentsenteret deltar på flere samlinger gjennom året.

Målgruppen er både elever som allerede presterer på høyt nivå, og elever som har potensial for å prestere på dette nivået. På sitt nettsted skriver talentsenteret at «plikten i opplæringsloven til å tilpasse opplæringen gjelder også for elever som trenger ekstra faglige utfordringer, som er spesielt ivrige etter å lære, og som kanskje kjeder seg fordi de raskt mestrer de oppgavene de får».

Mensa Norge vurderer at dette ligger trygt innenfor organisasjonens formål om å oppdage og hjelpe frem menneskelig intelligens, samt å støtte forskning relatert til intelligens.

Mensa Norges pris 2021

Fotograf Kristoffer Myhre, brukt med tillatelse

Mensa Norges pris 2021 tildeles Ingeborg Senneset for sitt samfunnsengasjement mot vaksinemotstand, og kritiske blikk på alternativbransjen og udokumentert behandling.

Senneset er utdannet sykepleier, journalist i Aftenposten og styremedlem i norske PEN. Hun har i flere år gjennom kronikker, debattinnlegg, podcaster og som gjest i Dagsnytt 18, God Morgen Norge, TV 2 Nyhetskanalen m.fl., bidratt med og oppfordret til logiske og intelligente faktabaserte motargument mot overdreven, irrasjonell og følelsesladet skepsis mot vaksiner og utnyttelse av håp om mirakelkurer i udokumentert alternativ behandling. Hun har lenge også satt søkelys på antibiotikaresistens som en kommende pandemi.

Særlig under koronapandemien har slik folkeopplysning og rasjonalitet hatt sin plass. Hun skrev selv i mai «Mentale vaksiner mot feilaktig begrunnet vaksinemotstand og fake informasjon er avgjørende på sikt».

Mensa Norges pris 2020

Fotografert av Bjarne Thune, Creative Commons

Mensa Norges pris 2020 tildeles Trond-Viggo Torgersen for sin kreative kunnskapsformidling samt sin innstilling at det viktigste er å spørre og ikke gi fordomsfulle svar tilbake.

Torgersen er utdannet lege, men er mest kjent gjennom musikk, TV og fra scenen. Mye av det han har holdt på med har hatt et humoristisk tilsnitt, men han har også vært en ivrig kunnskapsformidler, blant annet gjennom serien «Kroppen» (1981) og egne program om barns rettigheter da han var Norges andre barneombud (1989-1995). I 2009 ble han tildelt Wenche Foss’ ærespris for sin «livsglede, formidlingsevne og engasjement».

Fra 2008 har Torgersen ledet det TV-sendte sceneshowet «Hvorfor det?», som går ut på at publikum stiller spørsmål som Torgersen, eventuelt sammen med en gjest, forsøker å svare på. Konseptet tar utgangspunkt i at ingen spørsmål er for dumme eller rare (selv om svarene noen ganger kan være det!).

Mensa Norges pris 2019

Mensa Norges pris 2019 tildeles fysiker og vitenskapsformidler Selda Ekiz for hennes evne til å senke terskelen for barns interesse for intellektuelle konsepter, og å inspirere barn til å la nysgjerrighet, vitenskap og forskning være en del av hverdagen deres. Ekiz fremstår som et positivt forbilde for barn og unge, og kanskje særlig for ungdom, og spesielt jenter, med minoritetsbakgrunn som er interesserte i vitenskap.

Selda Ekiz er kjent gjennom blant annet Newton, Barn ingen adgang og Klassequizen, NRK-programmer som på ulike måter handler om å formidle kunnskap til barn på et underholdende vis. Hun har mastergrad i fysikk fra Universitetet i Bergen og har vært med å starte opp vitenskapsformidlingsgruppen «Fysikkshow Bergen». Nylig har hun også gitt ut leksehjelpsbøker.

Mensa Norges pris 2018

Mensa Norges pris 2018 tildeles Lær Kidsa Koding (LKK), for deres arbeid med å opprette kodeklubber landet rundt og for å arbeide for at barn og unge skal lære å forstå og beherske sin egen rolle i det digitale samfunnet.

Lær Kidsa Koding er et nettverk for alle i Norge som er opptatt av verdien av å lære barn IT, og LKK skal være en arena for samspill, engasjement og lokale muligheter. Gjennom LKK skal de lokale ildsjelene og det lokale engasjementet styrkes og omsettes i konkrete aktiviteter og tilbud.

Mensa Norges pris 2017

Mensa Norges pris 2017 tildeles Vitensentrene i Norge, for deres langstrakte innsats over hele landet, knyttet til å gi barn, unge og voksne muligheten til å utforske fenomener knyttet til natur, miljø, helse og teknologi, i egen aktivitet og i samarbeid med andre. Vitensentrene som populærvitenskapelige opplevelses- og læringssenter innen matematikk, naturvitenskap og teknologi, som lar de besøkende lære ved å eksperimentere selv; «Kan vi lage strøm av lyd? Hva skal vi med en CO₂-gomler?»

Tilbudet fra Vitensentrene til skoleverket er en nysgjerrighetsskapende godtepose med en blanding av besøk i interaktive utstillinger, tilrettelagte læringsaktiviteter i laboratorier og verksteder, og tilbud om pedagogisk gjennomprøvde aktiviteter ute i skolene med utgangspunkt i læreplaner og kunnskapsmål.

Siden oppstarten i 2003 har sentrenes årlig besøkende økt fra cirka 230 000 til over 800 000 i 2014 – det synes ikke komiteen er så rart, og vi håper og tror tilbudet fortsetter sin suksess.

Mensa Norges pris 2016

Mensa Norges pris 2016 tildeles Forskerfabrikken – grunnlagt i 2002 – for deres arbeid med å motivere barn og unge til å lære om forskning og realfag, utvikle egen nysgjerrighet og læring, og for å gi dem de verktøyene de trenger for å utforske på egenhånd.

Med mottoet “Vi trener hjernen!” lærer Forskerfabrikken barna at forskning kan gjøres på tur i naturen, på skolen, ved middagsbordet og i fritidsaktiviteter. De lærer barna på en morsom og alderstilpasset måte at alt henger sammen, de lærer at fotball er fysikk, at kongler er matematikk og at mat er kjemi – alt for å gi barna en større forståelse for hvordan hvordan ting fungerer og verden henger sammen.

Forskerfabrikken arrangerer sommerskoler og ettermiddagstilbud over hele landet, og deres langsiktige mål er at realfagene skal gjøre verden bedre for mennesker og alt annet som lever på jorda, og ligger således tett opp mot Mensas formål.

Mensa Norges pris 2015

Prisen i 2015 går til Ella Maria Cosmovici Idsøe ved Universitetet i Stavanger og Kjell Skogen ved Universitetet i Oslo.

Disse ble nominert på bakgrunn av deres vedvarende sterke interesse for å forske på og stå opp for de evnerike barna i norsk skole. Sammen gav de i 2011 ut boken «Våre evnerike barn», som var den første i nyere tid i norsk litteratur med fokus på denne elevgruppen, sett bort ifra Ystenes’ oversettelse av Mönks og Ypenburg tre år tidligere. Idsøe har en omfattende publisering og er kanskje den mest publiserte forskeren i Norge innenfor høybegavelse. Idsøe kom høsten 2014 ut med boken «Akademisk talent i skolen», og Skogen kommer i februar 2016 ut med boken «Evnerike elever og tilpasset opplæring» sammen med doktorgradsstipendiat på emnet, Jørgen Smedsrud, som Skogen selv har vært veileder for.

Mensa Norges pris 2014

Mensa Norges pris 2014 ble tildelt fysikeren og programlederen Andreas Wahl.

Med sin innsats i to sesonger av dokumentarserien “Folkeopplysningen” har Andreas Wahl bidratt til opplysning av det norske folk gjennom et fokus på feilinformasjon i samfunnet. Han har videre vært med på å spre interesse og nysgjerrighet rundt realfag og den fysiske verden gjennom bøkene “Fysikkmagi” og “Nært – sært – spektakulært”, samt gjennom sitt bidrag til Nova-lærebøkene i naturfag på ungdomstrinnet. Wahl har siden 2012 vært fast spaltist i Aftenposten Junior og står også bak videoserien “Reale triks” i samarbeid med Dagbladet.

> Les vårt intervju med Andras Wahl her!</>

Mensa Norges pris 2012

Mensa Norges pris 2012 ble tildelt Håvard Tjora.

Etter sin innsats i dokumentarserien “Blanke Ark” har Håvard Tjora satt fokus på barn og ungdoms forskjellige lærebehov og vist at med rette tilnærmingsmetode så kan alle tillære seg kunnskap. Han har videre hatt kursing for NyGiv lærere over hele landet, altså de lærerne som skal hjelpe de 10% lavest presterende elevene i hver kommune til å klare videregående. Juryen finner det også artig at boka han skriver handler om matte, men kanskje ikke vesentlig, at Mattemagi var en av Norges mest solgte barnebøker i 2011.

Mensa Norges pris 2011

I 2011 gikk prisen til journalist Karen Tjernshaugen for å vise interesse for å forstå utfordringene rundt intelligente barn og deres hverdag, og for å ha publisert artiklene “Skoleforskere bekymret for de smarteste barna” og “Morten (11) slet med leksene – hadde kjempe-IQ”.

Mensas medlemmer har gitt uttrykk for å ha satt stor pris på artiklene Tjernshaugen har skrevet for Aftenposten det siste året. De bidrar til å sette en viktig sak fram for et større publikum, og bidrar også til at mennesker ser at det er andre mennesker som har hatt det som dem.

I Aftenposten-artiklene har ikke begavede barn vært presentert som noen kampsak. Politiske aktører og mennesker med engasjement i saken har vært intervjuet og deres syn har vært presentert. Med dette viser Tjernshaugen at temaet er aktuelt, interessant, engasjerende, og at man ikke på noen måte trenger å være aktivist for å fatte interesse for begavede barns utfordringer. Å være en engasjert samfunnsborger er tilstrekkelig. For å kunne skrive om dette må man naturligvis være en dyktig journalist.

Mensas medlemmer håper at flere dyktige journalister vil bidra til å sette fokus på begavede barns utfordringer, så vel i skolen som på andre arenaer.

Mensa Norges pris 2010

I 2010 gikk prisen til Harald Eia og Ole Martin Ihle for TV-serien “Hjernevask”.

Harald Eia har med programserien “Hjernevask” skapt debatt omkring forskning som baserer sine vurderinger på ideologi og likevel har politisk makt. Det ble satt fokus på at vurderinger som får reelle konsekvenser for enkeltmennesker og utdanningsfilosofi ofte og på høyt nivå er basert på ensidige subjektive oppfatninger innenfor enten miljø- eller biologifokus.

Menneskers grunnleggende formbarhet er et naturvitenskaplig spørsmål som kan studeres empirisk, og hva forskning rundt arv og miljø angår vil verken arvbarhet eller miljøfaktorer alene gi svarene.

Politiske avgjørelser må altså ikke baseres på et ideologisk fundert dogme om individers formbarhet, men på kunnskap som er brakt fram på vitenskapelig vis. Hvilke konsekvenser vitenskapelig kunnskap skal ha på samfunnet er et politisk spørsmål som Mensa ikke tar stilling til utover at det faktamessige grunnlaget må være riktig.

Mensa legger særlig vekt på at Harald Eia har lykkes i å popularisere en kompleks materie og samtidig tort å utfordre fagmiljøer til saklig debatt.

Mensa Norges pris 2009

Prisvinneren i 2009 ble foreningen Lykkelige Barn, en interesseforening for familier med evnerike og høyt begavede barn.

Organisasjonen har belyst alle barns likeverdige rett til utdanning, utvikling og oppfølging i skolen med barnets evnenivå til grunn. Dette i en tid der denne retten ikke ytes de mest intelligente barna.

I arbeidet har foreningen fremmet god diskusjon om tematikken, studert forholdene fra sitt ståsted på en tillitsvekkende og faktaorientert måte og bidratt til at intensjonen om individuell tilpasning av utdanning kan bli holdt i hevd. Spesielt bemerkes at foreningen har maktet å bli hørt i debatten og at de i arbeidet har skapt et verdifullt nettverkstilbud for foreldre.